Fugler som er sammen livet ut

I følge enkelte vandrehistorier velger fuglene seg ut en partner på St. Valentines-dagen. Enkelte av disse fuglene må bare gjøre dette valget én gang, og de forblir sammen med partneren sin så lenge begge fuglene er i live.

Det er noe romantisk appellerende med tanken på fugler som er sammen livet ut. Men det er ikke mange arter som følger denne livsstilen. De trofaste få inkluderer mange arter innenfor gåse- og svaneslektene, en del ugle- og ørnearter, og noen pingviner. Mange andre arter er “serie-monogame”, noe som betyr at de er med en partner mellom en enkelt parringssesong, men ikke hele livet. Rundt 90% av alle fuglearter faller inn under denne kategorien.

Å være sammen livet ut er mye sjeldnere. Papegøyer i fangenskap holder seg vanligvis bare til én partner, siden utvalget deres er begrenset. Men hele idéen om fuglers trofasthet er best portrettert i bildet av to kjærlighetsfugler som koser og gnir nebbene mot hverandre.

Hva er fordelen med å være med samme partner livet ut?

Fuglekyllingene av rovdyr-fugler vokser sakte. Oppfostringen av større arter slik som fiskeørn og kongeørn tar rundt 3 måneder fra egget legges frem til selvstendighet. Det hjelper veldig hvis begge foreldrene oppfostrer ungene sine tidlig i sesongen, og gjerne i samme rede som fjoråret. Fugler bruker tid på å finne seg en partner, samt å bygge rede, som kan føre til forsinkelser. Dette kan unngås hvis fuglene gjenopptar forholdet sitt hvert år.

Fordelene ved trofasthet virker kanskje mindre tydelige for mindre fuglearter, men det sikrer at begge foreldrene er fokusert på å oppfostre barna sine. Alternativet er polygami, der hannfuglen parrer seg med andre fugler og hunnfuglen får alt ansvaret med å mate kyllingen. I en tøff sesong kan samarbeidet mellom mor og far være forskjellen på liv og død for fuglekyllingene.

De fleste livspartner-artene lever likevel ikke side om side utenfor parringssesongen. Ikke i naturen, hvertfall. Men det er et berømt unntak – dvergpapegøyen, også kjent som ‘lovebird’.

Lovebirds av samme fjær holder sammen

Dvergpapegøyer tar parring-for-livet veldig seriøst. De fleste andre “trofaste” fuglene gjenoppdager selvstendigheten sin utenfor parringssesongen, men dvergpapegøyene lever opp til navnet sitt 24/7, 365 dager i året.

Slik som de fleste papegøyeartene så lever alle de 9 forskjellige dvergpapegøye-artene i flokker, og deres sosiale organisering er basert på par. De sterke båndene involvert hindrer krangling og slosskamper i parringssesongen. Det er et system de har for å bevare fred, og det har fungert så bra at det er overraskende at andre arter ikke har fulgt i deres evolusjonære fotspor.

Lovebirds er bundet til punktet av sjalusi. De er kanskje et perfekt bilde av kjærlighet i luften, men de vil avverge inntrengere. Det anbefales å holde par separert fra andre fugler i stedet for å ha dem i et felles aviarium – med mindre du har en stor plass der grinete eller sjalu fugler lett kan få fred fra hverandre.

En etterlatt eller enslig dvergpapegøye vil bli deprimert. Den vil sørge, stoppe å spise, pipe og bli irritabel. Unntakene er fugler som har blitt håndtert fra en ung alder og skapt et bånd med mennesket sitt. Affeksjonen deres er like ekte med en menneskelig ‘partner’ som med en fjærkledd partner.

Det finnes negative sider ved dette, da. En dvergpapegøye som har bundet seg til deg vil forsøke å gulpe opp mat til deg, og behøver å avvennes fra å forsøke å parre seg!

Zebrafinker – Lovebird’ene i finkenes verden

De fleste fugler som lever i flokker er monogame – det refererer til at de har én partner hver parringssesong – men zebrafinkene tar det et steg lenger. Mange eiere tror at fuglenes vane med å parres for livet er noe som bare skjer i fangenskap der de har et begrenset utvalg av partnere, men den lille zebrafinken er like trofast som dvergpapegøyen, selv i naturen.

I fangenskap kan det oppstå problemer når fugler dør, eller når nye fugler blir presentert. Én enkelt fugl i en gruppe av mange partnere vil få problemer med å finne seg en partner uten slosskamper. Ironisk nok er dette grunnen til at finkene burde holdes i par i stedet for i store flokker eller flokker i oddetall, siden single fugler kanskje tvinges til å enten bli en bølle eller utstøtt og deprimert.

Kjærlighet er i luften

Naturen har funnet mange måter for å sikre at neste generasjon av fugler kommer seg på vingene. På den ene siden har vi gjøkene som ikke tar ansvar som verken foreldre eller partnere. Neste i rekken er fuglene som finner seg mange forskjellige partnere. De fleste fugler satser likevel bare på én partner per sesong.

Men det er noe spesielt appellerende ved de få artene som forblir partnere livet ut. For dvergpapegøye- og zebrafink-eiere så er romantikk en del av hverdagen livet ut.

This entry was posted in Kjæledyr