Kaniner, likt andre byttedyr, har en tendens til å skjule helseproblemene sine så mye som mulig, og de er svært gode på de. Akkurat derfor er det viktig for alle kanin-eiere å holde et godt øye med kaninene sine, og gjennomføre helsesjekker jevnlig for å oppdage problemer så tidlig som mulig.
Å sjekke avføringen til kaninene dine er en brilliant måte å se til hvordan kaninene dine har det, og bare ved å ta en liten titt og muligens kjenne litt på den vil du få vite masse om helsetilstanden deres. Men før vi starter å utforske den fantastiske verdenen av kaninbæsj er det viktig å nevne at det alltid er best å kontakte veterinæren din hvis du noensinne er bekymret eller usikker.
Forskjellige typer bæsj
Kaniner gir fra seg to typer avføringer:
- Fekale pellets. Det er som oftest dette folk tenker på hvis du nevner kaninbæsj. Disse er små, runde baller hovedsakelig bestående av ufordøyet høy. Denne typen avføring er relativt fast og mer eller mindre helt tørr, og den lukter heller ikke. Det er massevis av disse ballene i kaninhuset, så ta gjerne anledningen til å undersøke dem når du rengjør buret deres.
- Cecotroper. Disse er faktisk ikke bæsj, men bittesmå baller av næring som kaninene plukker ut av bakdelene sine og spiser igjen. Vi vet, det høres ekkelt ut, men denne typen avføring er essensielt i dietten til kaninene. Hvis du ser kaninen din momse på disse bæsjklumpene burde du være avslappet og stolt, siden det er viktig for kaninen din å spise disse.
Cecotroper formes i en del av fordøyelsessystemet som kalles for blindtarmen. Når maten har reist gjennom tynntarmen separeres den; mat som har blitt fordøyd eller ikke inneholder noen næringsstoffer går videre til tykktarmen og kommer ut som pellets, mens ufordøyd mat sendes gjennom blindtarmen. I blindtarmer er det massevis av bra mikroorganismer og bakterier som bryter ned maten til en masse kroppen faktisk klarer å fordøye. Tilslutt vil dette komme ut som cecotroper, og blir spist av kaninen igjen for å ta opp alle næringsstoffene den ikke fikk i seg den første runden.
Mesteparten av tiden vil kaninen din spise cecotropene med en gang. Har du en sunn kanin med et godt kosthold kan det hende at du aldri har sett dem, men de er myke, svarte baller som ligger i en klynge; de ser nesten ut som skogsbær (beklager for å ha ødelagt skogsbær for deg!).
Problemer
Sjekk avføringen til kaninen din regelmessig for å se om du legger merke til noe nytt eller uvanlig. Er fekal-pelletsene for små, harde eller har de ujevn form? Er pelletsene festet sammen via hår? Eller har de en uvanlig farge?
Hovedgrunnen til problemer med avføring er et ubalansert kosthold. Forsøk å endre på noen ting når du fôrer kaninene dine, men ikke gjør for mange store endringer om gangen. For en kanin består en balansert diett av røflig 90% høy av god kvalitet, en liten mengde pellets og noe fersk frukt og grønnsaker (mengden avhenger av størrelsen på kaninen din). Han eller hun burde også ha ubegrenset tilgang til friskt, kaldt vann hele tiden.
Om du tror noe ikke stemmer kan du forsøke å endre på grønnsakene du fôrer kaninene dine med. I stedet for paprika og gulrøtter kan du prøve mer fiberrike grønnsaker med et lavere sukkerinnhold, slik som brokkoli, kål, spinat og andre grønne grønnsaker. Det kan også hende at du gir kaninen din for mye mat, eller mat som er for mektig. Forsøk å redusere mengden pellets kaninen din får, og sørg for at maten du gir den har alle næringsstoffene den trenger, samt en god mengde fiber.
Dersom du har langhårede kaniner er det uungåelig at de får i seg noe av håret sitt; og dette må selvfølgelig komme ut i den andre enden. Dersom du ser en tråd av pellets knyttet av hår en gang iblant er det ingenting å bekymre seg for, men hvis dette skjer flere ganger i uken er det en god idé å børste kaninene dine oftere.
Diaré er et seriøst problem hos kaniner, spesielt i de varmere månedene på året når fluer tiltrekkes av fuktig og skitten pels. De legger eggene sine i bakdelene på kaniner, og når larvene klekkes livnærer de seg på kjøttet og slipper ut giftstoffer i kroppene deres. Dette kan ta livet av en kanin på bare et par dager, så hvis du legger merke til at kaninen din har løs avføring er det viktig at du rengjør bakdelen dens og ser til kaninen flere ganger daglig. Hvis diaréen varer i mer enn et par dager burde dere dra til dyrlegen.
Kaninavføring som gjødsel
Kaniner og gartnere ses ikke ofte på som venner, men avføringen deres kan virkelig hjelpe plantene dine. Ulikt andre typer gjødsel kan kaninbæsj strøs over blomsterbed og grønnsakshager med en gang, siden det brytes ned raskt uten at verken plantene eller røttene etses bort i prosessen.
Kaningjødsel inneholder 4 ganger så mye næring som gjødsel fra kyr eller hester, og dobbelt så mye som hønsegjødsel. Fordelen er at den har et lavt nitrogen-innhold, noe som gjør at du slipper å kompostere det hvis du ikke vil. En annen fordel er at pelletsene fortsetter å slippe ut næringsstoffer etterhvert som de brytes ned, og samtidig forbedrer de jordens struktur.
This entry was posted in Kaniner on August 15th, 2019 by linnearask
Les denne erfaringen en Omlet-kunde som jobber som frivillig hos British Hen Welfare Trust hadde med å redde to eks-burhøner. Ønsker du å jobbe som frivillig eller adoptere høner selv kan du kontakte en dyreorganisasjon i Norge (NOAH, Anima, osv), samt ta en titt på nettsiden til BHWT for informasjon om burhøns og adopsjon.
En dag da jeg så på hønseflokken min trippe lykkelig rundt i hagen min, kom jeg til å tenke på noe. De har gitt meg så mye, både fantastiske egg og latterkrampe av alle de morsomme påfunnene deres. Jeg følte at det var på tide at jeg ga disse flotte skapningene noe tilbake.
Den samme kvelden meldte jeg meg som frivillig hos British Hen Welfare Trust. Jeg hadde hørt mange historier og sett mange innlegg på sosiale media om eks-burhøns, men jeg hadde ingen anelse om det jeg kom til å se om en kort stund; tusenvis av vakre høner som lever livene sine dag inn og dag ut i et bur.
Hentingen av de nye hønene mine
Frivillig-dagen startet tidlig på morgengry, klokken 06:30, for at vi skulle komme oss til gården. Det første synet jeg fikk var av en rekke gigantiske, vindusløse låver, og jeg hørte lyden av tusenvis av små klukk på innsiden.
Sammen med de andre aktivistene sprang jeg inn, og vi bærte ut og lastet de stakkars, forvirrede hønene inn i burene bak i bilene, for å ta dem med til sine fremtidige, varme hjem der de endelig ville bli elsket og få hvert sitt navn.
Å se realiteten av eggproduksjon var verre enn jeg kunne forestille meg. Så mange skallede og svake, små kropper var sammenpresset på et så lite område. Det sto fem bur oppå hverandre, og linjene med bur fortsatte så langt øyet kunne se. Luften var fylt med støv og lukten av ammoniakk, og alt jeg ønsket å gjøre der og da var å få dem alle ut fra mørket, og vekk fra de nakne metallburene så raskt som jeg kunne.
Å jobbe sammen med likesinnede frivillige var inspirerende; alle jobbet så hardt. Jeg visste at jeg måtte være sterk for å kunne få noen av hønene ut derfra – vi klarte å frigjøre hele 2000 fra fengslene sine, dette livet de har levd i 18 måneder. I denne alderen er kroppene deres så underernærte at de ikke produserer like mange egg som industrien krever av dem, og de erklæres uprofitterbare. Den harske realiteten er at de nå sendes til slakt. Ja, det er utrolig sårt at vi måtte forlate mange av dem og at denne aktivismen bare teller for en enkelt dråpe i havet, men det betyr hele verden for de hønene som nå går til et varmt og godt hjem.
Jeg bærte personlig ut mine to høner, og de var blant de mest skallede av alle. Den ene tuppa kalte jeg Tess, og hun hadde bare noen få fjær på kroppen. Jeg koste med henne på fanget mitt mens vi kjørte hjemover, og hun hvilte med lukkede øyne etter en lang dag, fordi hun innså at hun endelig kunne slappe av.
De første dagene i sitt nye hjem
Så snart jeg fikk Tess og Gloria (døpt etter sangen ‘I will survive’) hjem lot jeg dem tilpasse seg i reiseburet til katten frem til kvelden, sammen med litt mat og vann. Siden de tidligere aldri har blitt håndtert av mennesker på en kjærlig måte var de naturligvis vettskremte av meg.
Selv om jeg hadde en stor luftegård med inngangsparti visste jeg at tuppene mine trengte å tilpasse seg sitt nye liv i sitt eget tempo. De hadde ikke engang sett dagslys før; på låven hadde de 20 timer med kunstig dagslys og kun fire timer med mørke, for å få dem til å legge så mange egg som mulig.
Jeg skjemte dem bort med sin egen luksus-leilighet med utsikt – et herlig, nytt Eglu Go UP hønsehus med en 2 meter lang luftegård og hjul slik at jeg enkelt kunne flytte rundt på det i hagen, og sånn at hønene mine kunne spise så mye ferskt gress de ønsket. Egluen er enkel å rengjøre, noe som var en stor faktor i hvorfor valget landet på denne; rød hønsemidd er ikke noe jeg ville ha nært jentene mine mens de var så svake og prøvde å komme seg. Også ser den jo trendy ut i hagen min.
Senere samme kveld plasserte jeg dem forsiktig inni Eglu-hønsehuset med døren lukket, slik at de skulle bli vant til det og få en god natts søvn. Det er viktig å la dem tilpasse seg soveplassen sin, fordi det vil oppmuntre dem til å gå til sengs selv.
Når morgenen kom slapp jeg dem ut, og de vandret litt klumsete rundt i luftegården for å utforske, før de ble oppslukt av hva som befant seg i mat- og vannskålene. Nå begynte bli-kjent-perioden, og vi skapte nye bånd ved hjelp av saftige druer.
Jeg tror mitt favorittøyeblikk fra de første dagene var å se dem ligge i sola mens de slappet av, og at de endelig fulgte sine naturlige instinkter ved å ta et støvbad.
Begge to tilpasset seg mer og mer for hver dag som gikk, og jeg beundret dem for hvordan de taklet nye situasjoner. Det tok litt tid for dem å forstå konseptet med en stige, men det hadde kanskje mest med at de måtte bygge opp styrke i beina for å klare å bruke den. Nå som de kan bruke dem ser jeg dem springe opp stigen og inn på soveplassene sine før jeg kommer ut for å låse og si god natt.
De blir friskere
Nå, 6 uker inn i reisen deres mot frihet, så blomstrer de. De har tydelige personligheter som fortsetter å skinne hver dag: Tess er ikke like skallet lenger, og Gloria er ertete. Begge får flere fjær for hver dag som går, og de fyller hjertet mitt med så mye kjærlighet.
Samtidig som jeg sitter å skriver dette springer tuppene mine rundt med resten av hønseflokken min i hagen og nyter sommeren, mens de tar små turer innom hønsehuset sitt for mat og vann. De skal leve slik resten av livene sine.
Jeg vil takke Omlet for å ha gitt tuppene mine et så flott hønsehus de kan leve resten av sin pensjonist-tilværelse i – de elsker det!
For mer informasjon om burhøns kan du ta en titt på nettsiden til ‘British Hen Welfare Trust’.
This entry was posted in Høns on August 15th, 2019 by linnearask
Gratis retur 
5 % rabatt på din første bestilling 
180-dagers garanti 
