Omlet Bloggen Archives: November 2019

Slik lager du et støvbad til hønene dine

En sort høne koser seg i et hjemmelaget støvbad i en grønn balje.

Du tror kanskje ikke at det er nødvendig å faktisk lage et støvbad til hønene dine. De ser ut til å klare dette helt fint selv. Så snart de finner en tørr flekk med jord en plass i hagen vil de hakke og skrape på det, sette seg ned, fluffe opp fjærene deres og riste på vingene for å dekke seg selv i støv.

Det går fint. Men det finnes måter man kan gjøre støvbadet enda mer fornøyelig og effektivt; det er litt som å bytte ut en bøtte med kaldt vann med en trykkspyler!

Hvorfor trenger høns støvbad?

Likt mennesker så bader de for å holde seg rene. Det er ikke bare høner som liker støvbading – du har kanskje også sett andre fugler gjøre dette, som spurver og svarttroster. Støvet eller sanden absorberer ekstra fukt og olje fra huden. Det er også en måte å fordrive parasitter som midd og lus vekk ved å dekke til porene insektene puster med, eller simpelthen bare drive dem vekk.

Så snart de er fullt dekket av støv/sand vil høna riste fra seg, likt en hund etter en svømmetur i havet. En kjapp pussing ved hjelp av nebbet så er de rene og pene.

I tillegg til disse fysiske fordelene, så virker det som at støvbading gir mentale fordeler for høns. Det hjelper dem å slappe av, og er en form for sosialisering når en gruppe høner støvbader sammen.

Ting du kan legge til i støvbadetEn gruppe høns som støvbader sammen

Mange eiere gjør om en gammel kattesandkasse, eller basen av et gnager- eller fuglebur. Disse kan likevel være litt for lave, noe som resulterer i at innholdet spres overalt. Et gammelt bildekk kan brukes, eller en gammel treboks. Den burde være 20-30 cm høy, noe som er nok til å inneholde ca 10cm med ‘støv’ pluss ekstra høyde for å hindre at det spres utenfor ‘badekaret’.

Støvbadet burde plasseres på et solfylt sted. Dette virker kanskje som en uviktig detalj, men høner vil prøve å få et solrikt støvbad selv på vinteren. ‘Badekaret’ burde fylles med ikke-leire-basert, kjemikaliefri jord (sandlignende er ideelt), og helst holdes tørt. Det vil bli fint og støvete på null komma niks.

Treaske – En av de beste tingene du kan bruke i støvbadet er aske fra trær. Det inneholder vitamin K, kalsium og magnesium, som alle er flotte for fuglenes helse. Det absorberer også giftstoffer fra huden, og oppfører seg derfor som en form for medisin. Høner vil vanligvis spise litt av asken også. Dette er ufarlig – næringsstoffene fungerer utmerket både på inn- og utsiden.

Kiselgur og DE (Food Grade) – Dette naturlige, silisiumdioksid-rike pulveret har kraftige anti-parasitt-egenskaper, og dreper midd, lus, flått og lignende. Hønene bader i det, og det kan også legges til i maten deres i form av et kosttilskudd.

Fin sand – Selv om du har sandaktig jord der du bor vil det å legge til fin sand forbedre støvbadet. Det rengjør fjær veldig effektivt og hjelper til med å bli kvitt de fæle parasittene.

Tørkede urter – Dette er selvfølgelig valgfritt, men urter er bra for hønene. Lavendel, rosmarin, timian og mint er snille insektsmidler, noe som nok en gang hjelper mot hønseparasitter. Rosmarin og timian er også antiinflammatoriske, og antas å bidra til å holde hønenes luftveier friske. Oregano og salvie bidrar til å forsterke immunsystemet deres, og persille gir dem en kilde til vitaminer. Mint kan hjelpe hønene med å holde seg nedkjølte i varmt vær, og antas også å holde gnagere og innsekter unna grunnet den sterke lukten det avgir. Alle disse grønne plantene bidrar også til at hønene produserer egg med nydelige, gule eggeplommer.

For å ta vare på støvbadet trenger du bare å rengjøre det for avføring daglig, og fylle på støv og jord ukentlig, avhengig av hvor hyppig det brukes. Hvis du gir hønene dine et støvbad vil de garantert elske deg!

No comments yet - Leave a comment

This entry was posted in Høns on November 25th, 2019 by linnearask


10 vanlige feil innen hundetrening

Det er en fantastisk følelse når man har klart å transformere en over-begeistret, hoppende valp med dårlig blærekontroll til en veltrent venn og følgesvenn. Denne transformasjonen går ikke automatisk, men kommer gjennom utholdenhet, organisering og noen enkle verktøy for hundetrening.

Du kan finne flere tips for trening av hund i vår Omlet hundeguide. Her skal vi ta for oss noen ting som kan sakke ned treningsprosessen.

En svart labrador som ligger å venter på neste kommando.

1 – Treningsøktene er for lange.

Dette er definitivt regel nummer 1. Trening krever mye konsentrasjon fra dyrets side, og hvis lengden på øktene overdrives vil hunden begynne å kjede seg og/eller bli utålmodig – og det samme vil du. En treningsøkt burde være mellom 5 til 10 minutter lang. Etter det er det time-out. Du kan fortsette treningen med en ny økt igjen om en times tid.

2 – Du begynner å bli utålmodig.

Du tror kanskje hunden din er det smarteste dyret du har møtt, men han er fremdeles en hund og ikke et menneske; ikke forvent et mirakel. Hunder må konsentrere seg for å lære seg nye kommandoer, spesielt de som går imot hundens naturlige instinkter til å løpe, bjeffe, spise og hoppe når de hilser. Mange hundeeiere mister tålmodighet når hunden for n’te gang ikke responderer riktig til en kommando, for eksempel ved å ligge i stedet for å sitte, glemmer å vente når du ber han om det, og så videre.

Så snart du mister besinnelsen vil hunden din bemerke sinnet ditt og begynne å assosiere trening med menneskelig aggresjon. Forståelig nok vil hunden ikke være særlig giret på å gjennomføre flere treningsøkter i fremtiden.

3 – Du er på auto-repeat.

Om hunden ikke skjønner en ny kommando eller et triks den tredje gangen du prøver å lære ham det burde du la det ligge. Hunden vil ha gjettet feil tre ganger, og å først få det til etter ti ganger vil ikke få treningen til å feste seg. Gå gjennom disse feilene i seinere treningsøkter. Se også på måten du trener hunden – var det for vagt, er kommandoen lik en annen kommando, eller har du gått i felle 1 eller 2 ovenfor?

Hvis hunden din ikke legger seg ned når du sier “ligg” trenger du ikke å repetere kommandoen om og om igjen. Det vil fortelle hunden at den ikke trenger å respondere med en gang, eller til og med gjøre at den tror kommandoen for å legge seg faktisk er “Ligg! Ligg! Ligg! Ligg! Ligg! Ligg! Ligg! Ligg!…osv.”

4 – Alle er humørsyke.

Dersom en hund er trøtt, grinete, sulten eller forventer den vanlige ‘klokken 6-gåturen’ sin kommer ikke en treningsøkt til å bli tatt godt imot. Det samme gjelder for mennesket som trener hunden – hvis du ikke er i godt humør vil hunden merke dette, og ingen av dere vil være i den beste tilstanden for å gjennomføre økten.

5 – Standard prosedyre er å straffe hunden for feil.

Det finnes to måter å trene en hund på – den gammeldagse korreksjonsbaserte metoden, og den bedre ‘positiv forsterknings’-metoden. Den gammeldagse treningsformen baserer seg på å straffe hunden for ting den gjør galt, mens den moderne metoden er å belønne hunden for ting den gjør riktig, slik at den forbinder handlingen med noe positivt. Enkelte eiere mixer og matcher de to metodene, noe som kan være svært forvirrende for hunden. Den stakkars hunden vet ikke hva som kommer – en deilig godbit eller en sint gest.

Du burde aldri rope på hunden din på et aggressivt vis eller i samsvar med verbal straff; gjøres dette vil hunden assosiere navnet sitt med negative ting.

En shiba inu-hund lærer seg kommandoen ‘sitt’.

6 – Treningen er inkosistent.

Bruk alltid samme kommando-ord for hver handling, og sørg for at hunden gjør den ønskede handlingen så snart han har lært seg det. Hvis du gir kommandoen og lar det være hvis hunden ikke gidder å respondere hindrer du fremgangsprosessen. Når du trener en hund skaper du et sett med regler, og stabilitet er det eneste som vil få hunden til å holde seg til disse.

Dersom du bruker en hundeklikker, må du sørge for at hvert klikk følger med en godbit. Ikke klikk mange ganger for én enkelt handling eller atferd; da vil klikkingen miste betydning for hunden.

7 – Treningen avtar.

Hvis en hund lærer seg nye triks og presterer godt i tidligere treningsøkter betyr det ikke at denne atferden vil forbi i hjernen deres for alltid. De trenger litt ‘påminnelser’ hver dag gjennom de første månedene; hvis ikke vil de bli rustne (litt som når du forsøker å huske spanskgloser fra skoletimene for 20 år siden). Noen eiere tror feilaktig at én betalt hundetreningsøkt kan erstatte et år av regelmessig og tålmodig trening. Det kan ikke det.

8 – Dårlig oppførsel belønnes.

Hvis hunden oppfører seg dårlig kan det være fristende å rope navnet dens i sinne, og så belønne ham med en godbit eller oppmerksomhet når han kommer. For hunden betyr dette ‘dårlig atferd = belønning’. Ignorer den dårlige oppførselen så mye du kan, og dra en linje ved å distrahere hunden ved å be den sitte eller ligge ned (uten å bruke navnet dens). Du kan da belønne den gode oppførselen.

9 – Du bruker for mye godbiter.

Hvis godbiter gis for ofte, eller porsjonene er for store, kan hunden seinere bestemme seg for at den bare vil høre etter hvis mat er involvert. Det er også helsefarer involvert i å gi for mange godbiter. Skryt, lek og affeksjon er like viktig som snacks når du trener hunden din.

10 – En bullterrier passer ikke som gjeterhund!

Det finnes ikke en ‘best måte’ å trene en hund på. Det avhenger av rasen og temperamentet. Så, ikke len deg tilbake på tidligere erfaringer eller råd fra andre hundeeiere dersom hundene i disse situasjonene nevnt har helt forskjellige karakterer.

Ingen hunder er født ferdigtrente. Men ved å unngå disse ti vanlige feilene man begår når man trener hund vil du gjøre treningen mer effektiv og sørge for at alle partene involvert – menneske og hund – trives i prosessen.

No comments yet - Leave a comment

This entry was posted in Hunder on November 25th, 2019 by linnearask