Omlets nye urtebaserte Pet-pourri er den perfekte måten å skjemme bort kjæledyrene dine. Den spesielt utvalgte blandingen av urter og blomster vil få kaninhuset til å lukte friskt og godt når det blandes inn i høyet eller underlaget du benytter i kaningården.
Kaniner er kjent for å knaske på alt de kommer over, så alle ingrediensene i pet-pourrien er helt trygge i moderate mengder. De er alle næringsrike og smakfulle, og ingrediensene ryktes å ha medisinske fordeler som kan bidra til god helse hos kaninens hud, bein, immunsystem, samt luftveier og fordøyelsessystem.
Her er listen over ingrediensene i Omlets Pet-pourri, med en kort introduksjon til hvorfor produktet kan gi helsefordeler for dine kaniner!
Det finnes ikke data som viser til hvilken grad disse ingrediensene kan være fordelaktige for kaniner, og det er ingen garanti for at ingrediensene vil ha effekt hos alle individer. Hvis du tror at kaninen din er syk eller uvel på noe vis burde du kontakte veterinæren din snarest for å få hjelp og råd.
Brennesle – Denne grønne planten er en av de største kildene til klorofyll, og den har høye nivåer av jern, natrium og klor. I tillegg til å støte vekk tarm-ormer kan planten også forhindre mange smittsomme sykdommer og ryktes å være behjelpelig for kaniner med eksem og/eller leddgikt.
Ringblomst – Ringblomst kan være bra for sår, blåmerker, magesår og andre hudproblemer. Det kan også hjelpe kaninens urolige mage.
Hibiscus-blomst – Denne inneholder store mengder antioksidanter og er en flott kilde til vitamin C, et næringsstoff kaniner trenger på daglig basis. Det har tidligere vært vist at dette forhindrer blæreinfeksjoner og forstoppelse.
Løvetannblader – Dette ugresset er supermat for kaniner! Det sies at løvetannblader hjelper mot luftveisplager og blæreinfeksjoner, er betennelsesdempende og kan stoppe diaré. Det anbefales å gi løvetann til hinden etter hun har født, siden det stimulerer melkeproduksjonen.
Kamomilleblomst – Kamomille er flott for nervøse kaniner, fordi det er trodd at blomsten har en roende effekt og kan være smertelindrende. Når den lages til en ‘infusjon’ i vann passer dette utmerket for å vaske rennende øyne.
Tørket gulrot – Gulrøtter inneholder mye fiber, kalsium og vitamin A, og er en utmerket godbit for kjæledyret ditt.
Persille – Bortsett fra å være smakfull og full av krønsj beriker persille blodet og bidrar til å behandle urinveisproblemer. Urten har betennelsesdempende effekter for blæra og nyrene, og kan øke fertiliteten.
Peppermynte – Mynte ryktes for å være bra for forkjølelser og øyeinfeksjoner, og kan ha en beroligende effekt på fordøyelsessystemet. Dette er praktisk for kaniner med fordøyelsesproblemer.
Basilikum – Noen sier at denne urten har kreftbekjempende egenskaper, og den er også trodd å være bra for problemer med ledd og muskler.
Fenikkelfrø – Fenikkel brukes for å øke melkeproduksjonen hos hinder (hunn-hjorter), og mange mener den kan roe ned en oppblåst mage.
This entry was posted in Kaniner on August 18th, 2020 by linnearask
En flokk høns gir oss gjerne inntrykk om at alt er fredelig og likt for alle, men det er ikke hele sannheten!
Alle hønseflokker, uansett om de består av 2 eller 200, har en hakkeordning. Denne ordningen bestemmer hvem som klukker øverst på rangstigen, og hvem som holder til på bunnen.
Hakkeordningen ordner seg som oftest av seg selv. De mest dominante hønene vil heve seg over de andre, og de andre kommer etter etterhvert. Høner som oppfostres i samme hønsehus eller låve finner ut av dette med minimalt oppstyr; men dersom to dominante fugler skal bo sammen vil de sloss for å finne ut hvem som er sjefen. Dette involverer mye flaksing og hakking, men resulterer som oftest ikke i seriøse fysiske skader. Høns som sloss på denne måten burde bare levnes i et minutt eller to, med mindre du frykter at én av dem kommer til å få seriøse skader. Hvis du blander deg inn for fort vil kampen gjenopptas så snart du snur ryggen til hønsegården.
Hovedpoenget med avsnittet over er at hakkeordningen slår seg til ro så snart de fjærkledde kjempene er ferdige med å sloss, og du vil ikke trenge å bryte inn. Det er veldig sjeldent at høner er aggressive nok til å søke etter slagsmål når hierarkiet allerede har blitt satt i stein.
Hvis du bekymrer deg for sikkerheten og helsa til hønene dine kan du separere dem ved å klappe hendene dine sammen for å skremme dem vekk fra hverandre, for så å fysisk fjerne en av dem fra slagmarken. Litt vaselin på hanekammen og hakelappene vil også minimere skadene dersom du mistenker at det vil bli flere slosskamper før ting roer seg igjen.
Høner trenger mye plass. Hvis de føler seg stengt inne og det er overbefolket i hønsegården/huset kan de begynne å hakke på hverandre (et problem som ofte oppstår hos større flokker som brukes til masseproduksjon av egg og/eller kjøtt). For å forhindre dette må du sørge for at hønsehuset har god nok plass til alle hønene.
Hvis en dominant høne begynner å vokte mat- og vannforsyningen burde du installere en ekstra vann- og matstasjon for å roe ned spenningene i hønseflokken. Distraksjon er en effektiv metode for å løse problemer; maiskolber, kålhoder eller til og med noen CDer som henger i hakkehøyde vil lede aggressive høners oppmerksomhet (og hakkingen) til andre ting.
Endringer i hakkeordningen
Folket er generelt enige i at det er de mest aggressive tuppene som er på toppen av hakkeordningen. Men i blant kan en høne se ut til å komme til toppen av denne ordningen med veldig lite hakking involvert. Det er generelt omsidige bevis på at fuglenes nebb har noe å si i denne krigen. Høner som har store, utstående nebb har en tendens til å befinne seg høyere opp i hakkeordningen, sammenlignet med høns med mindre imponerende nebb.
Hvis en dominant høne plutselig ikke er en del av flokken lenger vil ordenen gå inn i en mellomfase der det kanskje oppstår nye fjærfulle slagsmål før den nye hakkeordenen stabler seg på beina igjen. En tidligere forsiktig, tilbaketrukket høne finner plutselig ut at hun vil bli sjef, og dette er spesielt vanlig dersom hun er en av de eldre hønene i flokken eller at hun blir en slags verge for høns som akkurat er gamle nok til å legge egg.
Når du skal introdusere nye høner til en flokk burde nykommerne holdes unna den eksisterende flokken, slik at alle kan bli vant til hverandre. Å kaste nye fugler inn helt plutselig kan resultere i tragedie, siden de eldre hønene kan finne på å gruppere seg mot nykommerne og hakke dem halvt i hjel. Så snart én høne har fått blod på nebbet har andre fugler en tendens til å bli med på hakkingen, og død kan medfølge.
Hakkeordningen kan også endres hvis en dominant høne blir syk eller verpesyk. Hvis hun får muligheten til å leve et langt liv og dø av naturlige årsaker vil hun muligens miste posisjonen sin som dronningen av flokken mot livets ende når hun begynner å bli svak. Når du merker dette burde du holde et øye med flokken for å sørge for at gamlemor ikke hakkes på av de andre.
Å være på toppen av flokken handler ikke bare om å mobbe og torturere de andre, da! Tuppene på topp beskytter flokken og holder et øye med eventuelle farer som oppstår. De er også ansvarlige for å lede de andre fuglene til spennende nye kilder til mat og kloring.
Den hønebaserte hakkeordningen forsvinner ikke helt dersom haner er en del av flokken, men fuglen av hannkjønn vil nesten alltid være på toppen, med mindre han er uvanlig sjenert og submissiv, og topp-høna er uvanlig dominerende og selvsikker. Hønene vil fremdeles ha en hakkeordning seg imellom. Det er også viktig å understreke at det aldri burde være mer enn én hane per 15 høns – hvis dette er tilfellet kan ting bli veldig ubalanserte, hannene vil sloss, og hønene kan fysisk mishandlet.
Å leve sammen i en flokk krever litt organisering. Men så snart hønene dine har nok plass og du holder et øye med slik at sorteringen ikke ender i 3. verdenskrig, så vil naturen vanligvis ta hånd om systemet.
This entry was posted in Høns on August 18th, 2020 by linnearask
Kanineiere spør oss ofte om kjæledyrene deres kan svømme. Svaret er ja – men på mange måter er det feil spørsmål å stille. Hvis du heller stiller spørsmålet “Liker kaniner å svømme?” så er svaret definitivt nei.
De fleste pattedyr kan svømme, men det er få som faktisk tar seg en dukkert med mindre de må. Vi vet alle at katter hater vann – men de kan- og vil svømme til land og sikkerhet dersom de må. Kaniner er likedan. Når det oppstår oversvømmelser eller kaninene jages av rovdyr vil de noen ganger hoppe i vannet for å svømme til sikkerheten.
Dette tar oss videre til én av mange kanin-myter. Kaniner har svømmeføtter; dette må da bety at de er ment for å svømme? Nei. Huden mellom tærne på kaninene er der for å hjelpe dem å hoppe og springe – ikke svømme.
Hva med alle de svømmende kaninene på YouTube?
Et raskt søk på YouTube vil gi deg en liste av videoer der kaniner ser ut til å kose seg i hagebassenger til folk; du vil derimot slite med å finne et klipp der kaninene frivillig går ut i vannet. Noen kan trenes opp til dette, likt et sirkus kan trene alle dyr til å gjøre ting de normalt sett aldri ville gjort. Og dette er hovedpoenget her – å forvandle kjælekaninen din til et sirkusdyr er umenneskelig.
I de forskjellige svømmevideoene av kaniner vil ikke dyrene se ut som de har panikk eller er stresset – dette er måten de overlever på. Den vet at den kan flyte, og den vet at den kan padle seg frem til sikkerhet. Den kommer ikke til å plaske rundt og drukne, og den kommer ikke til å gi uttrykk for hvordan den har det i ansiktsuttrykket. En kanin som svømmer gjennom et plaskebasseng i hagen gjør bare én ting: å overleve.
Dette har blitt et gjengående problem, og det finnes til og med underskiftskampanjer på nettet for å forhindre at videoer av svømmende kaniner skal postes på internett. Dette er dyremishandling – ikke noe mer, ikke noe mindre, i følge de som signerer oppropene.
Sunn svømming for kaniner?
Det er omstendelige bevis på at noen kaniner liker å flyte i vann for å bedre problemer med leddgikt, eller rett og slett for å vaske seg og/eller kjøle seg ned. Det eneste rådet som kan gis her – og disse bevisene må tas med en klype salt – er at kaninen skal få bestemme selv. En kanin som tar en dukkert frivillig trenger ikke å dras opp fra vannet, tørkes og hindres fra å gå nedi igjen. Svømming er uten tvil god trening, akkurat som det er for mennesker. Nøkkelordet er at det må være frivillig.
Likevel kan det at en kanin går nedi vannet indikere underliggende problemer – kanskje de faktisk har problemer med leddene, eller at kaninhuset deres har et utbrudd av lopper, lus eller midd – noe som kan lede en kanin til å søke etter en desperat løsning på problemene sine!
Det at det er et hagebasseng peker også på enda et potensielt problem. Bassenger har en tendens til å ha klor og andre kjemikalier i vannet, noe som kan irritere kaninens øyne, nese og hud. Selv ubehandlet vann kan forårsake hudproblemer og irritasjon hvis kaninen er våt for lenge. Kaniner har små lunger, og dersom den puster inn vann kan det føre til fatale konsekvenser.
Hvis kaninene dine frivillig tyr til vannet må du tørke godt av dem når de er ferdige å trene. Hvis du vurderer vannterapi for en kanin med leddgikt eller problemer med leddene må du forhøre deg med en veterinær først.
Leksa fra denne artikkelen er enkel – ikke putt kaninene dine i basseng eller andre vannmasser. Ja, de kan svømme; men nei, de liker det ikke. Vanligvis!
This entry was posted in Kaniner on August 18th, 2020 by linnearask
Allergi mot katt er den mest utbredte når det kommer til allergi mot kjæledyr; nesten dobbelt så mange katte-allergikere som hunde-allergikere. Det estimeres at opp mot 3 av 10 mennesker har en eller annen form for reaksjon mot kattedyr, men til hvor stor grad dette påvirker dem fra å tilbringe tid med katter varierer veldig.
Vanlige symptomer på katteallergi inkluderer ett eller flere av de følgende symtomene etter å ha vært i nærheten av en katt eller å ha vært i et hus der det holdes katt(er):
- Hosting og hvesing
- Kløende og flekkete utslett på brystet og i ansiktet
- Røde og irriterte øyne
- Nysing
De mest ekstreme allergiske reaksjonene inkluderer kortpustethet, alvorlige hevelser i huden, og i svært alvorlige tilfeller, anafylaktisk sjokk. Hvis man har allergi mot katt men ikke av den alvorlige sorten vil man muligens synes det er greit å være i nærheten av katter, men etter lengre perioder kan man oppleve evigvarende utmattelse og konstant sår hals.
Hva forårsaker disse symptomene?
I motsetning til hva mange tror er det faktisk ikke håret som forårsaker allergi mot kjæledyr, men et protein som produseres av oljekjertlene i huden – dette finnes i kattespytt, urin og flass (tørkede hudflak som ofte finnes på kattehår). Dette proteinet heter Fel d. Verdens helseorganisasjon annerkjenner 8 forskjellige allergener; Fel d 1-8, og ut av disse forårsaker Fel d 1 60-90% av alle allergiske reaksjoner. Den eksakte biologiske funksjonen proteinet har er fremdeles ukjent, men det vet sikkert og visst hvordan det irriterer mennesker!
Mennesker med allergier har et oversensitivt immunsystem som feilaktig gjenkjenner harmløse ting (som et katteprotein) som farlige inntrengere og sender ut et angrep for å bekjempe disse intrengerne. Symptomene på allergi er sideeffektene av kroppens forsvar mot allergenet.
Hva kan jeg gjøre?
Hannkatter produserer større mengder Fel d 1 enn hunner og kastrerte hannkatter. Forskjellen er likevel ganske liten, så hvis du sliter med allergi vil ikke dette ha så mye å si.
Det samme gjelder for såkalte hypo-allergeniske katteraser. De fungerer for enkelte katteelskere, men produserer fremdeles Fel d 1. Så, hvis du har alvorlige reaksjoner mot enkelte katter vil det ikke være mulig for deg å bo i samme hus som en som produserer mindre flass. Det eneste du kan gjøre er å tilbringe tid med en rase du potensielt planlegger å adoptere før du faktisk tar katten med hjem, og se hvordan det går.
Antihistaminer kan være behjelpelig for enkelte allergikere; hvis de tas regelmessig vil de minimere symptomene på allergi og gjøre det mulig for deg å være i et hus der en katt har vært. De fungerer normalt sett best hvis de tas på forebyggende vis, slik at kroppen er forberedt hvis den skulle komme over noen triggende allergener. Det er likevel ikke anbefalt å være avhengig av antihistaminer på daglig basis bare for at du skal kunne ha en katt. Selv om det er trist må du finne deg i allergien din og at det å ha katt kanskje ikke er mulig for deg for øyeblikket.
Helt tilslutt er det verdt å merke seg at man kan utvikle katteallergier på hvilket som helst stadium i livet, selv om du ikke har vist tegn til allergi før. Allergier er ikke sett på som arvelig, men tendensen til å utvikle allergier kan gå fra forelder til barn. Dette betyr at dersom du er allergisk mot katter, så er det stor sannsynlighet for at barnet ditt vil utvikle en allergi mot noe. Det trenger ikke nødvendigvis å være katter, men det er en av de mer vanlige allergiene; derfor er det lurt å la barnet ditt tilbringe tid med andres kjæledyr før dere skaffer et selv.
This entry was posted in Katter on August 18th, 2020 by linnearask
Gratis retur 
5 % rabatt på din første bestilling 
180-dagers garanti