Omlet Bloggen

Slik kommuniserer katter med hverandre

En norsk skogkatt med grønne øyne som ligger og slapper av på asfalten.Katter er svært opptatte av å sende beskjeder til hverandre, selv når de er helt stille. De lever i en verden av visuelle tegn og lukter, og lyd er bare én brikke i et veldig komplisert puslespill. Så hvordan kommuniserer katter med hverandre? Lær deg å gjenkjenne dyrets språk, og snart kan du “snakke katt” selv! …til en viss grad.

Fascinerende nok virker det som at mjauingen og purringen vi alle kjenner så godt er noe de har utviklet hovedsakelig for å kommunisere med mennesker, og ikke andre katter. Studier gjennomført med gatekatter viser at de mjauer og maler mye sjeldnere når det ikke er noen mennesker rundt dem.

Disse spesielle kommunikasjonsmetodene mellom katt og menneske viser hvor lenge våre to arter har levd sammen; i tusenvis av år, faktisk.

Snakke katt-til-katt

Katter har et trillende mjau de bruker som generell hilsen til andre katter, og dette mjauet brukes også av mødre for å rope på kattungene sine. De gir også fra seg en trillende, knitrende lyd når de følger med på et potensielt bytte eller jakter. Den lange, utdratte “mja-aaauu!” er noe de reserverer for oss – for å få oppmerksomheten vår og oppfordre oss til å bruke tid med dem.

Katter er svært ensomme av natur. De morrer, knurrer og gauler etter hverandre, vanligvis for å si “trekk tilbake!” eller “her er jeg!”. På sitt mest ekstreme blir denne vokaliseringen et jamrende hyl, som oftest når to hannkatter møtes på gaten. Hunnkatter i løpetid kan også gi fra seg skjærende hyl.

Et enda mer kjent tegn på sinne eller angst er hissing, som kan gå over i en morrende, ‘spyttende’ lyd – som ofte resulterer i et angrep. Katter vil også gaule når de har vondt og er fysisk i nød.

Halens språk

For hverdagslig kommunikasjon brukes kroppsspråk mer flittig enn stemmebåndet. Kattens hale fungerer som en flaggstang. Står den rett opp føler katten seg rolig og vennlig. Katten bøyer ofte tuppen av den stående halen sin når de er nære en annen katt de liker. Fulle halerykninger betyr at katten er usikker, og hvis den stående halen går fra side til side er katten rolig.

Om kattens hale derimot slår frem og tilbake jakter katten, eller er nysgjerrig – men det kan også indikere et tidlig stadie av sinne.

Når halen er stor og fluffy og pelsen står rett til vers som om katten har fått et elektrisk støt er katten veldig stresset. Den føler seg truet, og hårene som står rett til vers er et forsøk på å prøve å få seg selv til å fremstå større for å skremme vekk andre katter, hunder eller hva enn som måtte true den.

Er katten usikker på signalene til andre katter kan den føle seg usikker eller ukomfortabel, og vil ligge lavt med halen lagt tett inntil seg inntil den føler at den har mer oversikt over situasjonen. Alternativt vil katten finne ut at å flykte er den beste løsningen!

En rolig og underdanig katt vil rulle over og vise magen til den andre katten. Dette signaler finner man også blant hunder.

Øynene sier alt

Katter signaliserer også humøret sitt ved å bruke øynene. Kraftig stirring forekommer når de fokuserer på en potensiell fare eller et byttedyr, og kan også bety at de ikke har bestemt seg for om det er en “flykt”- eller “sloss”-situasjon enda.

Rolig blunking er et tegn på affeksjon og underdanighet. Det betyr generelt “jeg er ikke en trussel for deg, du er ikke en trussel for meg, og jeg liker det!”

Hvis katten blunker, ser vekk og legger seg ned med flate ører og slikker nervøst rundt munnen betyr det at den føler seg truet eller redd.

Flate ører signaliserer generelt usikkerhet eller sinne. En glad katt har avslappede ører, og når de er fokuserte på en leke, en lyd eller et byttedyr står ørene rett opp og peker fremover.

Glade former for fysisk kommunikasjon mellom katter er når de vasker hverandre, gnir kinnene mot hverandre og biter hverandre forsiktig og vennlig.

Beskjeder i form av lukter

Dufter er viktige for katter. De levner feromon-signaler overalt i territoriet sitt, både inne og ute, ved å gni duftkjertlene sine mot forskjellige ting. Disse finnes på kattens kinn, og er grunnen til at de liker å gni hodet sitt mot beinet ditt. “Dette er en form for affeksjon” tenker du sikkert, men hovedformålet er å spre fermononene sine. Katter har også duftkjertler ved halen, som definitivt er en mindre appellerende region å få beinet sitt gnidd mot!

Hannkatter vil ofte spraye territoriet sitt med urin; heldigvis gjør de dette sjeldent innendørs, men hvis en fremmed katt har våget seg inn i bygget kan dette bli et problem. Kastrering får vanligvis slutt på denne macho, territoriale atferden.

Mye av denne kommunikasjonsatferden stammer fra det faktum at katter ikke er flokkdyr. De trenger sitt personlige rom, og inviterer bare andre inn i det – menneske eller katt – når de er i humør til det.

 

This entry was posted in Katter